Balanse
Hei kjære leser! La meg dele noen løse tanker om balanse. Opp gjennom årene har jeg vært ganske ekstrem i den ene eller andre retningen, og har tenkt at balansen gjenopprettes ved at motreaksjonen er like ekstrem. Nåvel, det er kanskje ikke det som er balanse. Men denne egenskapen har gjort at jeg føler meg trygg på at det kan skli ut, men at det aldri sklir heeeelt ut.
Jeg har for eksempel vært en meget ivrig løper. Dette opptok mye av tiden min fra 2017-2021, men startet som en motreaksjon på en veldig usunn livsstil med alt for mye drikke og ralling. Jeg løp mange mil i uka, i starten med pulsklokke, men droppet Garminklokka til fordel for mer tilstedeværelse i skogen og i egen kropp. Jeg følte jeg oppnådde en meditativ effekt av løping, med fokus på pust, biomekanisk flyt og tilstedeværelse. Likevel ble det alt for mye. Løping anses som en av de sunneste aktivitetene du kan bedrive, men når du er 190 høy og nesten ser 60-tallet på vekta må du chille litt. Så jeg gjorde det. Trening i dagens samfunn har blitt for mye av det gode. Klokker og apper for å optimalisere sitt fysiske “jeg” er det ingen som trenger. Fuck alle motargumenter, ingen trenger å tracke søvnen sin. Kjeften din. Jeg kan rante om dette evig, men tilbake til poenget.
Etter mange år med vingling mellom to ekstremer, det sunne vs det usunne, selvoptimalisering vs selvdestruksjon, har jeg kommet til et punkt hvor jeg innser at dette kjøret aldri handlet om balanse. Det var en ustabil ung mann og forskjellige måter å håndtere problemer. Uansett om det er løping eller alkohol er det unnvikelse.
Jeg kom frem til to regler:
Ikke tren som en toppidrettsutøver med mindre du er en.
Ikke vær full hver dag.
Bare chill litt. Drikk vin med venner, vær sosial, ta noen pushups, spill fotball, buldre på klatreverket, le, gå tur, bli sliten, dra på rave, drikk champagne med dama, spis hva du vil.
Selvoptimalisering… pleeease. Er det noe vi ikke trenger mer av er det veltrente individualister. Du finner ikke resonans i omgivelsene, i kulturen, i relasjoner eller i naturen hvis du bare ser innover. Vær snill med deg selv og andre, vær høflig, engasjert, sosial, omtenksom og nysgjerrig.
Okei, nok rant. Det er dette albumet mitt handler om. Ekstremene og balansen og misforståelsen av hele greia.
xoxo Obi